Dagen etter steg hun for aller første gang inn på kontoret som Caroline – den høye, velkledde og velsminkede kvinnen som nå velformulert forteller om sin dramatiske transformasjon.
– Det var den største dagen i mitt liv. Jeg hadde spart på håret i ett år og øvd på å sminke meg og bruke høye hæler. Jeg kunne jo ikke gå ustøtt på de høye hælene, for det ville se patetisk ut.
Likevel følte hun seg som ”Bambi på isen” den morgenen og ville at alt skulle være ”business as usual”.
– Jeg hadde jo bare byttet innpakning og ville markere at jeg fokuserte på forretningene og jobben, ikke på mitt ytre. Men det gjorde jeg naturligvis i høy grad, erkjenner hun.
Nyheten om kjønnskorreksjonen gikk ikke upåaktet hen i næringslivet. Siden den gang har Caroline Farberger rukket både morgenprogrammer på TV, avisintervjuer, radioprogrammer og bokutgivelser. Det har vært en omtumlende reise.
– Det tok tid før det helt sank inn hva det innebar å være kvinne og leder i en verden der menn fortsatt er normen. Normen er den kategorien som sitter med makten, og i vår del av verden er det en heteroseksuell mann som tilhører den kristne kulturen og feirer jul og påske. Hvis du avviker fra dette på noen måte, blir det vanskeligere å få de samme mulighetene. Dessuten er dette vanskelig å forstå for de som tilhører normen. Jeg forstod det ikke selv i løpet av mine 50 år som mann.
I bakspeilet ser hun hvordan hun har blitt formet av hvordan man ”bør” oppføre seg som mann, og adm.dir., for å oppnå suksess.
– Jeg prøvde å skape et image som en vellykket bedriftsleder, fordi jeg trodde at det var veien til lykke. Men lykke kan bare komme fra ett sted – fra meg selv, ikke gjennom ytre egenskaper og anerkjennelser, sier Caroline Farberger.
På et personlig plan var denne innsikten en sterk opplevelse.
– Jeg innså hvilken privilegert bane jeg hadde hatt gjennom å tilhøre normen i næringslivet. Andre kvinners fortellinger fra arbeidslivet gjorde meg ydmyk og fikk meg til å innse at den lederstilen jeg hadde hatt som adm.dir., hadde gjort det lettere for normative personer å påvirke og komme til orde. Innsikten om at hun selv hadde vært ubevisst ekskluderende som leder var smertefull.
– Det gjorde vondt på det mentale planet at jeg hadde vært blind for det, at kompetente kolleger ikke hadde kommet til sin rett fordi jeg ikke hadde gitt dem de rette forutsetningene, sier hun selvkritisk.
Først som kvinne – etter 50 år som mann – forstod Caroline Farberger viktigheten av et inkluderende lederskap.
I dag er hun en internasjonalt etterspurt foreleser om emnet og utnytter sin plattform for å øke kunnskapen om mangfold og inkludering i arbeidslivet.
Prosessen med å gå fra mann til kvinne beskriver hun med ett ord: befriende.
– Det føltes som jeg kastet av meg masken og endelig kunne være meg selv.
Ektefellen gjennom 20 år, Ylva, har vært den største støtten på reisen mot å bli Caroline. De tre barna har også vært aksepterende og støttende – og de har selv bestemt at de vil fortsette å kalle Caroline for pappa. Et menneske som våger å være seg selv, blir også en bedre leder, for å leve autentisk er å leve bærekraftig. Det var nettopp den innsikten som til slutt fikk Caroline Farberger til å trosse frykten for ikke å bli akseptert hvis hun var seg selv fullt ut:
– Jeg spurte meg selv: ”Hvilket forbilde er jeg for mine egne barn hvis jeg selv ikke lever mitt liv autentisk?”.
Som Carl levde hun etter de mannlige machoidealene hun hadde lært seg som barn: ikke vise følelser og sårbarhet, skjule smerte og problemer. Som Caroline har hun nye forbilder: autentiske personer som tør å være forankret i sine egne verdier uten å bekymre seg for hva andre vil mene, folk som tør å stå opp for meningene sine selv i motvind og når det er taktisk ufordelaktig.
– Hvis du som leder gjemmer deg bak en fasade og ikke er autentisk, er det fare for at du blir irrelevant og forutsigbar. Når jeg som leder våger å vise at jeg er sårbar, åpner det opp for at mine kolleger også våger å være seg selv. En autentisk leder lever etter sine verdier. Det er den typen lederskap jeg forfekter.
Dessverre er det fortsatt lang vei igjen til et samfunn der inkludering er normen og der alle innser at mangfold ikke bare beriker, men også er veien fremover.
– Jeg er ikke overrasket over hvor vi er i dag, for jeg kan kjenne igjen hvordan jeg resonnerte som mann, hvor ignorant jeg var. Vi betrakter mangfold som et problem i stedet for en ressurs, men medarbeiderne er den viktigste ressursen i et selskap. Som adm.dir. er det min jobb å skape optimale forutsetninger for medarbeiderne og sette sammen team som kompletterer hverandre og har ulike innfallsvinkler. Ulikheter skaper nemlig mer innovative forretningsløsninger. Det krever imidlertid et inkluderende bedriftsklima, mener Caroline Farberger.
Endringen må starte ovenfra – det er lederne som bærer ansvaret for arbeidsplassens kultur. Caroline Farberger er overbevist om at en inkluderende kultur fører til bedre beslutninger, forretningsløsninger og resultater.
Derfor er hun alvorlig bekymret over at samfunnet er på vei i en farlig retning med økt polarisering med konsekvenser som utenforskap og kriminalitet. Hun fremhever hvor viktig det er at hver og en av oss aktivt bidrar til å bygge et mer inkluderende samfunn.
– Hvem velger du å inkludere i dine nettverk på jobben og privat? Hvem kaller du inn til jobbintervju, hvem inviterer du til møtet eller på en middag? Reisen starter med din egen atferd, mener Caroline, en innsikt hun selv har fått på den harde måten.
Etter at hun ble kvinne velger Caroline å ha andre saker på skrivebordet enn hva adm.dir. Carl hadde.
Da handlet det om selskapets fortjeneste. I dag sitter Caroline i en rekke styrer og bruker også tid på å forelese og holde workshoper om mangfold og inkludering for konsernledelser og toppledere i næringslivet både i Sverige og internasjonalt.
– Jeg når ut med budskapet til menn i næringslivet på en måte som ikke ville ha vært like effektiv hvis jeg hadde vært en biologisk kvinne. Mennene har lettere for å forholde seg til meg fordi vi har samme bakgrunn. På en merkelig måte blir jeg derfor en mer troverdig avsender som de tillater seg å bli påvirket av. Jeg kan jo fortsatt snakke om minner fra militæret, sier hun med et skjevt smil.
Ifølge Caroline Farberger må næringslivet betrakte likestilling, mangfold og inkludering som forretningsspørsmål for å være konkurransedyktig på lang sikt.
– Vi må utnytte all den kompetansen som finnes. Der er vi ikke akkurat nå. Dette har ikke med myk HR eller bærekraft å gjøre. Verdien av mangfold er i høyeste grad et ledelsesspørsmål – og et rent forretningsspørsmål. Det finnes en rett vei og en lett vei fremover. Nå er det bare å velge, sier Caroline Farberger.