Bærekraft i mat & drikke
I Norden kaster vi i snitt tre hele osteburgere per person per dag. Så ufattelig mye som 1/3 av all mat som produseres i verden blir kastet. I butikker og restauranter, men også hjemme og på jobben. Det er et enormt miljøproblem med store konsekvenser. Men det kan endres – matsvinneksperten Andreas Jakobsson vet hvordan. Slik blir dere en klima(t)smart bedrift.
Mye av svinnet skjer på grunn av utseende og form. For eksempel går mellom 25 og 30 prosent av den totale produksjonen av gulrøtter bort, ifølge det svenske Jordbruksverket.
– Bare fordi de er krokete eller har to ”ben”. Det føles veldig unødvendig, vi trenger ikke å ha fine, rette gulrøtter, men det har dessverre blitt som en konkurranse mellom matbutikkene om å ha så fine grønnsaker som mulig, sier Andreas Jakobsson, foreleser og forfatter av boken Svinnlandet som undersøker omfanget av matsvinnet
i Sverige.
FNs bærekraftmål er en reduksjon av matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Men det blir tøft å klare det.
– Det snakkes mye om matsvinnet, det skjer mye og folk blir mer bevisste. Men de større matvarebedriftene må begynne å gjøre mer. Matsvinnet kommer nok ikke ned til halvparten i 2030, men det hadde vært fantastisk om man hadde lykkes med det – da ville mange miljøproblemer har vært løst, sier Andreas Jakobsson.
Født: 1979.
Gjør: Frilansjournalist og forfatter av boken Svinnlandet som undersøker
omfanget av matsvinnet i Sverige og hvordan man kan få bukt med problemet.
Bakgrunn: Oppdaget i august 2014 hvor mye bra mat som kastes i matvarebutikkenes containere og avfallsrom og sluttet å handle.
Har siden da levd på mat som andre har kastet.
– Grunntipset er selvfølgelig å ikke kaste mat i det hele tatt, sier Andreas Jakobsson. Å ta en aktiv beslutning på arbeidsplassen kan endre menneskers innstilling, øke bevisstheten og i seg selv gjøre en forskjell.
Det finnes skoler som er gode forbilder, f.eks. i Kiruna, Sverige der arbeidet startet ved en tilfeldighet. Elever skrev stygge ting på matbrettene og for å få bukt med problemet tok man bort brettene. Da minsket også matsvinnet – drastisk. Elevene la ikke på like mye mat og de tok færre
servietter. Nå har Kiruna videreutviklet arbeidet og har en svinnvekt der elevene omgående ser hvor mye svinn de står for.
På alle arbeidsplasser kan det gjøres mye for å redusere matsvinnet. Alt fra å spise opp all frukten i fruktkurvene til å jobbe for at kantinen minsker sitt svinn. For noen år tilbake gikk IKEA ut med at de hadde spart en million måltider på ett år med sin matsvinnssatsning. Hemmeligheten? Engasjerte medarbeidere og en enkel teknisk løsning som måler og rapporterer matavfallet. Kan man konkurrere mot kollegaer med skrittellere, kan man også gjøre det med matsvinn, sier Andreas Jakobsson.
