Hvordan vi kommuniserer er imidlertid ikke meislet i stein, men noe som utvikles i takt med at vi lever våre liv. Studier, bosted, venner og arbeidsplass er bare noen av de faktorene som påvirker språket. Kommunikasjonen er dessuten situasjonsavhengig; du snakker trolig annerledes med bestevennen enn med sjefen.
Det finnes også mange gode måter å tilpasse språket på etter hvem du henvender deg til. Det viktigste er å forvisse seg om at du gjør deg forstått. Strengt tatt er det avsenderen som har ansvar for at mottakeren mottar budskapet som tenkt, men vi kan naturligvis ikke gardere oss mot folk som misforstår med hensikt. Det er en god regel å ta hensyn til mottakeren når vi formulerer et budskap. En annen god regel er å spørre avsenderen hvis det er noe vi ikke forstår.
Vi kan også bruke språket for å inkludere eller ekskludere andre.
– Å bruke ord som du vet at mottakeren ikke forstår, f.eks. faguttrykk og sjargong som den du snakker med ikke behersker, er en måte å utøve makt på. Det er en kommunikasjonsstrategi som kan få motparten til å føle seg dum og iblant er det nettopp det vi vil oppnå, sier Helene Uri og fortsetter:
– På visse arbeidsplasser kan f.eks. en ekskluderende språkbruk bidra til å forsterke hierarkiene.
Ved å bruke språket bevisst kan vi klatre både opp og ned på stilstigen. Hvis du ønsker å briljere og vise at du vet hva du snakker om, kan du f.eks. bruke fremmedord og fancy formuleringer og på den måten benytte språket som maktmiddel. Du kan også snakke deg ”ned”.
– Velmenende voksne som prøver å snakke ungdomsspråk eller politikere som prøver å være mer folkelige, kan lykkes mer eller mindre bra. Visse får til det, men som oftest blir det platt. Donald Trump er en av de politikerne som har lykkes med strategien om å snakke enkelt og bruke få fremmedord når han taler til velgerne. Om det kan man jo mene både det ene og det andre, men språket har uten tvil betydd mye for hans suksess, sier Helene Uri.
Det skriftlige språket endrer seg også hele tiden, særlig gjennom sosiale medier og den digitale utviklingen. Det skrevne ordet tilhører ikke lenger makthavere eller journalister, men oss alle.
– Vi skriver på sosiale medier, poster en kommentar, sender meldinger og e-post. Når skriftspråket blir enhver persons eiendom, nærmer det seg talespråket på flere måter. Skriftspråket har blitt mindre seriøst og i sosiale medier skriver vi mer som vi snakker og stadig mer på dialekt og med slang. Det er i og for seg ikke noe nytt, men det nye er at det gjøres på så bred front, sier Helene Uri.
Talespråket inneholder nyanser i form av stemmevolum, håndbevegelser, mimikk osv., men disse faktorene kommer ikke til uttrykk når vi skriver.
Hva skjer med kommunikasjonen når dette faller bort?
– Da prøver vi å kompensere med smilefjes og emojier, særlig i korte meldinger og chat der vi gjerne bruker et kortfattet, dialogpreget språk, sier Helene Uri.
Språket og kommunikasjonen endrer seg altså og vi kommuniserer stadig mer både med og via datamaskiner. Helene Uri tror at det kommer til å føre til en økt ensretting av skriftspråket.
– Ensretting av skriftspråket skyldes primært kunstig intelligens, språkmodeller og maskinlæring. Når alle tekster korrigeres av samme rettskrivingsprogram som i neste trinn er med og bestemmer hvilke former som blir de hyppigst forekommende, som igjen blir en rettesnor for hva som skal anses som godkjent eller ikke i det offisielle skriftspråket, går alt i ring. Det blir en slags kannibalistisk runddans som altså kan føre til en ensretting av skriftspråket. Samtidig ser vi at det individuelle språklige uttrykket lever og blomster fordi folk snakker dialekt og bruker andre personlige måter å uttrykke seg på i skrift. Språkutviklingen går med andre ord i flere retninger, sier Helene Uri.
Har du eksempler på hvordan det individuelle språket arter seg?
– Vi ser det på ulike steder. Det er f.eks. sider om strikking på Facebook med dialektalt og anarkistisk preg – det vil si fri og ukonvensjonell språkbruk. Vi ser det også i bestselgerromaner av Maria Navarro Skaranger, Jonas Hassen Khemiri og Zhesan Shakar, for å nevne noen, med en blanding av språklige trekk fra ulike språk og kulturer, såkalt multietnolektisk språk.
Ser vi tendenser til en språklig motreaksjon på kunstig intelligens, f.eks. at vi blir mer personlige i kommunikasjon i sosiale medier eller når vi skriver jobbsøknader og lignende?
– Det er litt tidlig å si, men jeg tror at digital frakobling og personlig preg blir noen av flere reaksjoner, sier Helene Uri og avslutter med et råd for bedre kommunikasjon:
– Hold språket enkelt! Det gjelder uansett om det er i skrift eller tale eller om det er i en uformell eller mer formell sammenheng. Dessuten må du være bevisst på hvem mottakeren er. Del opp informasjonen så langt det er mulig – det gjør budskapet tydeligere. Prøv å si én ting om gangen. Vær ikke redd for å skrive enkelt.