Fremtidens arbeidsplass
Hvorfor risikerer vi helsen vår på risikable jobber og hvorfor blir vi utbrente? Virtuell virkelighet og rekonstruksjoner kan hjelpe oss å utforme mer helsefremmende arbeidsplasser og senke risiko i typiske høyrisikojobber, mener hjerneforsker Katarina Gospic.
Kan virtuell virkelighet hjelpe oss å finnes svaret på hvorfor vi velger å sitte i sofaen med en godtepose i stedet for å løpe i skogen? Hvorfor velger vi å slite ut planetens naturressurser og våre ansatte i stedet for å effektivisere arbeidsoppgavene med nye, digitale innovasjoner? Hvorfor risikerer vi helsen vår på risikable jobber, hvorfor godtar vi enkle forklaringer på vanskelige spørsmål, og hvorfor blir vi utbrente? Spørsmålene høres kanskje ikke ut som de har så mye med hverandre å gjøre, men for hjerneforsker og direktør for nevrovitenskap ved Spinview Global, Katarina Gospic, henger alt sammen. Alt fra hvordan vi lar oss styre av reptilhjernen som ser etter minste motstands vei, til hvordan den samme hjernen kan inspirere til uante innovasjoner i hverdagen.
Gospic disputerte i 2011 i emnet kognitiv nevrovitenskap med en avhandling om nevroøkonomi – hvordan vi regulerer følelsene våre, og hva som skjer i hjernen når vi tar beslutninger. Siden da har hun gitt ut sju bøker. Den siste boken, «Hjärnbalans», handler nettopp om hvordan vi kan finne balanse i en nettkoblet hverdag. I 2011 startet hun sitt eget konsulentbyrå, Brainbow Labs, der hun hovedsakelig jobber som forfatter, foreleser og konsulent. I dag undersøker hun blant annet hvordan hverdagen kan bli enklere og bedre ved hjelp av virtuell virkelighet (også kalt virtual reality, VR) ved Spinview Global.
Spinview har en digital plattform for VR/AR, og i løpet av intervjuet forteller hun om et prosjekt som handler om å skape virtuelle rekonstruksjoner av diverse typer bygninger – såkalte digitale tvillinger. Når vi treffer Katarina på kontoret hennes i sentrum av Stockholm, inviterer hun oss samtidig inn i Stockholmstrafikkens depot for tog, Älvsjödepån, som vi utforsker på bare noen få kvadratmeter. Som avatarer – digitale fremstillinger av oss selv – klatrer vi under sporene, leter etter mangler i farlige områder og sammenligner depotets virtuelle tvilling med skissene for avdekke hvor det bør utføres vedlikehold. Det er en svimlende opplevelse. Tanken er at man med denne tjenesten skal kunne forenkle og effektivisere arbeidet på potensielt farlige og utilgjengelige steder, og på den måten også kunne beskytte menneskene mot risikable arbeidsoppgaver.
– Fremtiden er allerede her, det er bare vi som ikke legger merke til det. Det sies at vi mennesker er reddere for forandringer enn vi er for å dø. Mange viser også motvilje mot denne typen tjenester fordi de vil beskytte sitt eget område. Det kreves dessuten en annen type kompetanse til denne typen jobber i dag. Men det er den digitale verden vi er på vei mot, vi må bare vite hvordan vi skal leve i den.
Tradisjonelt er det mange som har fryktet at nettopp VR på lang sikt skal påvirke oss negativt, fordi vi mister menneskelig, sosial kontakt. Er det noe i det?
– Jeg vil si at det i dag er helt omvendt, for teknologien har kommet så langt at vi kan omgås ved hjelp av avatarer i VR. Vi kan være vår egen, digitale tvilling, kan man si. Da blir det jo tvert imot en mulighet til å være sammen med andre på steder som er vanskelig tilgjengelig.
Når vi snakker om VR, blir det fortsatt i stor grad forbundet med spill og dyrt tilhørende utstyr. Katarina mener utfordringen har vært å finne et bruksområde for B2B som kan være verdifullt for bedriftene. En av årsakene er at bedriftene ikke har fulgt med i tankeprosessen når det gjelder forståelse for hvordan teknologien kan skape helt nye muligheter, bedre kontorløsninger og forretningsmessig nytteverdi innenfor rammene av bedriftens kontekst. Det er også mye frykt knyttet til hvordan ny teknologi vil påvirke fremtidige arbeids-utsikter. Kort sagt: Vil jobbene våre forsvinne?
– Mange jobber som tradisjonelt har krevd manuell arbeidskraft, krever nå en annen type kompetanse. Mange vedlikeholdsjobber, for eksempel de ved Älvsjödepån som vi så tidligere, har gjerne krevd mer fysisk styrke for å kunne håndtere oppgavene. I dag trenger man plutselig en ingeniør som kan håndtere avansert programvare. Det oppstår en viss usikkerhet fordi oppfatningene om hvordan saker og ting har vært, ikke stemmer overens med fremveksten av det nye kunnskapssamfunnet. Bedriftene må se forbindelsen mellom teknologiens sterke sider og hvordan de kan utnyttes i bedriftens kontekst og drift. Det var der Spinviews plattform som lagrer informasjon, ble født. Det handler i bunn og grunn om å overføre kunnskap. Der vi tidligere snakket om muskler, snakker vi i dag om hjerne. Vi lever i en tid da kunnskap og informasjon former hele samfunnet, og det former selvsagt også arbeidsplassen. Hver eneste dag blir vi eksponert for 100.000 ord. Det er som om 100.000 tennisballer skulle komme flyvende mot oss. Og så spør vi hvorfor det er så vanskelig å konsentrere seg og ta inn all den nye informasjonen?
Kan VR fange opp ballene? Ja. VR fjerner distraksjoner. Gospic trykker på en knapp på siden av brillene, og plutselig befinner vi oss i en skog. En bekk klukker dempet, og når vi lytter lenge nok til det fjerne kvitteret, er det nesten som vi kan merke en velkjent duft av barnåler. Det vi opplever er VR-meditasjon.
– Når vi arbeider med helse og mindfulness i bedriftene, er det mange som synes å tro at det å slutte å stresse bare handler om ikke å være stresset. Da glemmer man å bruke tid på å hente seg inn igjen. Det å være i balanse krever at man legger vekt på innhenting, og da kan VR-meditasjon være enormt nyttig, spesielt hvis man jobber i et urbant miljø.
Når Gospic arbeider med helse og velferd i bedrifter, er noe av det hun jobber desidert mest med, å hjelpe bedriftene med å legge større vekt på den viktigste ressursen de har: menneskene.
– Menneskene er uten tvil bedriftens største ressurs. Uten mennesker har man ikke noe selskap. Og uansett hvordan man vrir og vender på det, handler det om å prioritere når man skal ta vare på de ansattes helse. Egentlig er det bemerkelsesverdig at vi har så få statusmøter der vi ser på hvordan menneskene i bedriftene har det. Tenk om vi hadde hatt bare ett statusmøte i året om budsjettet – det hadde jo vært helt utenkelig.
Det sies at vi mennesker er reddere for forandringer enn vi er for å dø.
Katarina Gospic, direktør for nevrovitenskap ved Spinview Global
Coor finnes på tusenvis av arbeidsplasser rundt om i Norden. Dette gjør oss til eksperter på dagens og morgendagens arbeidsliv. Vi støtter din virksomhet i å skape et hyggelig, sunt og inspirerende arbeidsliv. Ta kontakt med oss allerede i dag.
